Menighet bygd på vekkelser

Han var skitten utenpå, og følte seg svart innvendig. Derfor var uteliggeren kommet til det store teltet på Kyviksmarka på Storhaug. Sammen med flere hundre besteborgere mottok han brødet og vinen. Så bøyde han kne, og ba: «Jesus, frels meg!» Etter å ha kommet regelmessig på flere møter, uteble han. Så dukket mannen opp igjen i benkeradene. Han strålte som en sol, reiste seg og fortalte om djevelens forsøk på å gjenerobre ham: «Jeg kjempet og bad i tre døgn. Da hendte det: Jesus ga meg seier og kraft». Den kvelden ble bønnerommet fylt to ganger, mintes pastor Karl Frisvold, som opplevde vekkelsesåret 1937 i Stavanger.

Stavanger Misjonsmenighet har hentet mye av sin livskraft fra to vekkelser, i stiftelsesåret 1937 og i 1976. Begge ganger sto en pastor Johansen på talerstolen. Vi må helt tilbake til 1880-årene for å finne menighetens første røtter. Fra midten av århundret preget sterke, åndelige bevegelser Stavanger, blant annet vekkelsene og det sosiale pionerarbeidet som fulgte pastor Lars Oftedal. I 1883 besøkte den svensk-amerikanske predikanten Stavanger og Klepp. Fransons taler gjorde sterkt inntrykk, mennesker tok imot Jesus, og en misjonsmenighet ble stiftet. Den gikk inn i Det Norske Misjonsforbund i 1886, men menigheten visnet hen og ble avviklet i 1904.

I 1937 skjøt de gamle røttene friske skudd. Pastor Henry Johansen var blitt sterkt oppfordret til å holde møter i Stavanger. Søndag 31. januar entret han talerstolen i bedehuset Bethania, det nåværende Stavangeren. Folk strømmet til møtene, der de bekjente sine synder og overga seg til Gud. Noen uker etter lød evangeliske sanger fra ærendsgutter i gatene, og avisen 1. mai, nå Rogalands Avis, forkynte: «Vekkelsen er kommet til Stavanger». Møtene i Bethania fortsatte. Folk tok med seg mat og møtte opp flere timer før samværene skulle begynne, for å sikre seg en god plass. Bethania ble for lite, og sang og tale ble overført pr. høyttaler til et ekstra lokale like ved. Da våren kom, ble det bestemt å holde felleskristne møter i teltet på Kyviksmarka. Oppslutningen var voldsom og gikk hardt ut over fremmøtet i andre menigheter og forsamlinger i byen.

Gruppen som arrangerte teltmøtene, hadde fått løfte om å leie Bethania til høstens og vinterens møter, men styret for bedehuset trakk tilbudet tilbake. Senere forandret det mening, og møtene kunne holdes i Bethania og i Totalavholdsforeningens hus. Nå var tiden moden. Torsdag 23. september ble Stavanger Evangeliske Misjonsforsamling stiftet, og vedtatt innmeldt i Det Norske Misjonsforbund. 322 sjeler sluttet seg til menigheten – om lag det samme hører til der i dag. Dengang skulle ingen som hørte til i andre forsamlinger, få melde seg inn.

Under krigen ble virksomheten holdt i gang, uten særlig innblanding fra okkupasjonsmakten. 1962 nådde menigheten en stor milepæl: Etter en omflakkende tilværelse til ymse lokaler i Stavanger, kunne den flytte inn i sitt eget, flunkende nye bygg i Knud Holms gate 8, der den fortsatt holder til. Vi må eller ikke glemme en begivenhet som inntraff i 1969, slik den er beskrevet i en protokoll: Etter innkjøp av egen stensilmaskin, starter en med fast trykking av menighetsblad en gang i måneden.

39 år etter menighetens fødsel skulle Gud på nytt røre ved sjelene på mektig vis. I januar 1976 ble ungdomskoret Nytt Liv stiftet, under ledelse av Einar Gilje, som ble den første dirigenten. 21 struper hadde sluttet seg til koret da sommeren kom. Senere fikk menigheten besøk av et team fra Det Norske Misjonsforbunds Ungdom, anført av Per Eivind Stig. Denne våren ble det bedt om vekkelse.

1. september entret to unge og støle svensker podiet i Misjonskirken. Curt Petersen og Roland Lundgren hadde kjørt de 90 milene fra Falköping til Stavanger. Menigheten i Stavanger var etter sigende nokså kraftløs, og nærmest fri for ungdom. – Da vi kom inn i kirken, var den mer enn fullsatt. Folk sto langt ute i vestibylen, og ungdom utgjorde hovedtyngden, forteller sangeavangelistene Curt & Roland. Taler var pastor Asbjørn Johansen, sønn av Henry. Snart ble Misjonskirken for liten, og møtene flyttet til Kuppelhallen, så St. Petri kirke og sist til Misjonshallen, der opptil 2000 mennesker presset seg inn. Mange ble frelst og lagt til menigheten – ikke bare i Misjonskirken, der Nytt Liv ble til et stort jubelkor som høstet stor enerkjennelse også utenfor Misjonskirkens vegger.

Vi tror at alle mennesker trenger Gud og vil gjøre vårt beste for å hjelpe mennesker til å bli bedre kjent med Jesus og selv få erfare at han er mer enn relevant for livet deres. Kommer du på gudstjeneste hos oss håper vi du får en god, annerledes og positiv gudstjenesteopplevelse med Jesus i fokus.

Misjonskirken

Misjonskirken Stavanger er en av rundt 80-90 selvstendige menigheter i Misjonskirken Norge med til sammen ca 9000 medlemmer. Det er anledning til å være medlem i en misjonskirkemenighet samtidig med at man beholder sitt medlemskap i et annet kirkesamfunn. Misjonskirken har stor takhøyde, idet medlemene stilles fritt med tanke på synet på medlemsskap, dåpen og på nattverden. Troen på Jesus som Guds sønn og Bibelen som Guds ord knytter menighetene sammen. I Misjonskirken Norge vedtar hver menighet egne statutter, velger lederskap, tar ansvar for økonomien og ansetter sine pastorer. Gjennom Misjonskirken Norge driver menighetene viktig fellesarbeid, som misjon i Norge, Kina, Kongo, Colombia, Sentral-Asia og Romania.

Lenker: